En av fem barn og unge rapporterer at de sliter med depresjoner og psykiske problemer. I tillegg til utfordringene for den enkelte og de rundt, har det også økonomiske konsekvenser. Ifølge beregninger som Folkehelseinstituttet sitter på, koster psykiske lidelser det norske samfunnet mellom 60 og 70 milliarder kroner i året, og bare depresjon er beregnet å koste oss omtrent 44 milliarder kroner hvert år i tapte arbeidsinntekter og sykefravær.

Den siste tiden har man kunnet lese at psykologforeningen og flere andre organisasjoner ønsker å få psykisk helse inn i skolen. Dette er noe Miljøpartiet De Grønne allerede arbeider for og støtter helhjertet opp om. I De Grønnes alternative statsbudsjett er det satt av penger til å se på hvordan et slik kunnskap kan integreres.

Formålet med Livskunnskap er å få fokus på det mentale inn i skolen på lik linje med anatomi, kroppsøving og ernæring, slik psykologforeningen har tatt til orde for. Vi ønsker å hjelpe barn og unge til å bli trygge og selvstendige mennesker gjennom å utvikle evne til selvforståelse, økt innsikt om mellommenneskelige relasjoner og forutsetninger for samhandling. Et slikt fag vil kunne inneholde praktiske øvelser, kunnskap om sammenheng mellom tanker, følelser og atferd, sammen med nyttige verktøy for å håndtere utfordringer.

I den offentlige utredningen «Fremtidens skole» (NOU 2015:8), levert av Ludvigsen-utvalget, er det gjort grundige vurderinger rundt i hvilken grad skolene i dag dekker behovet for kompetanse elevene vil ha i fremtiden. Det påpekes her at skolesystemet må utvikle seg i tråd med samfunnets endrede behov og forutsetninger. Utvalget fremholder tre flerfaglige tema de anser for å være særlig viktige fremover: bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunnet, og folkehelse og livsmestring. Også Opplæringsloven §1-1 er tydelig på at elevene skal utvikle «…kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet …».

Uansett tror vi denne kunnskapen ikke nødvendigvis må inn til barna gjennom eksterne aktører, men også gjennom ansatte som skal håndtere elevmassen. Lærerens væremåte har stor innflytelse.

Samtidig er kommuneøkonomien trang og lærerne har det travelt. Vi ønsker derfor at Levanger kommune, hvis vi ikke selv kan bidra til finansiering, åpner for at eksterne aktører kan gjennomføre prøveprosjekt. Det fins allerede tilbydere som arbeider med slike tilnærminger som sikter på opplæring også av lærere. På den måten vil det heller ikke bli et vakuum etter endt prosjektavslutning.