Mange av Levangers fotballbaner har i løpet av de siste årene fått sitt grusdekke byttet ut med kunstgress. Nasjonalt ser man også denne utviklingen. Norge er et av de landene i verden med flest kunstgressbaner per innbygger, og det har vært en markant økning i antall baner de siste 10 til 20 åra.

Kunstgress er lettere å vedlikeholde enn gressbaner og gir også en forutsigbarhet med tanke på underlag og hvordan ballen spretter. Imidlertid ser det ut som om kunstgress har sin pris. Som fyll i «gresset» på kunstgressbaner brukes i stor grad gummigranulater, som oftest av oppmalte bildekk. Disse inneholder miljøgifter som PCB, PSAH, ftalater og alkylfenoler, stoffer vi ellers i samfunnet prøver å begrense spredningen av.

Alle foreldre til fotballglade barn kjenner problemet med granulater som «rømmer» fra banene, og havner i vaskemaskin, på barnerom og til og med i maten. Hvor stort omfanget av denne «rømmingen» er blir tydelig når forskning viser at en gjennomsnittlig bane mister 1 tonn granulater i året. Granulatene havner ikke bare hjemme hos den enkelte fotballspiller, men også gjennom avrenning til vassdrag. Miljødirektoratet gjør på sine nettsider oppmerksom på at lekkasje av miljøgifter fra bilgummigranulat på utendørsbaner, kan medføre en miljørisiko lokalt.

Kunstgressbanen ved siden av Nesset Barneskole, ble tidlig vårbrøytet med snøfres. Plastgranulater lå spredd rundt banen og er mest sannsynlig pløyd inn i vårens spirende åker.

I Trondheim tar kommunen nå prøver systematisk av grunnen under nyanlagte parker for å dokumentere hvor store menger miljøgifter som lekker ut i grunnen fra gummien før de en gang skal byttes ut i fremtiden. I Os kommune måtte en kunstgressbane på Søfteland utarbeide nye rutiner for snørydding på grunn av for stor avrenning til omliggende vassdrag.

I tillegg bidrar granulatene til å øke andelen mikroplast i hav og vassdrag, noe vi vet er et økende miljøproblem. Også for enkeltindividet kan granulatene muligvis innebære en helserisiko. Problemstillingen om hvorvidt det er trygt for barn og unge å spille på denne type baner, har også blitt aktualisert siste tiden. I USA og Storbritannia ønsker myndighetene å sette i gang gransking etter at det har vært reist spørsmål om økt kreftforekomst hos barn og unge som spiller mye på kunstgress. Her hjemme har også fotballspillernes interesseforening, NISO, nylig anmodet om at man får en nasjonal granskning av om fotballspillere som spiller mye på kunstgress, har høyere kreftrisiko.

Spørsmål til Ordføreren:

1. Hvor mange av Levangers kunstgressbaner har fyllmasse bestående av oppmalte bildekk (SSB) og brukes dette fremdeles i de nye banene som anlegges?

2. Er det i dag effektiv beskyttelse mot avrenning av granulater til vassdrag?

3. Har Levanger Kommune, i likhet med Trondheim kommune, gjort en helsefaglig vurdering av om det er økt helserisiko for barn og unge som spiller på kunstgressmatter?

Forslag til vedtak:

1. Kommunestyret ber Ordføreren påse at alle nye kunstgressbaner får miljøvennlig granulat og at granulater av gamle bildekk ikke brukes som innfyll. Seljord Kommune har besluttet å kjøpe korkgranulat.

2. Kommunestyret ber Ordføreren utarbeide en handlingsplan for å forhindre avrenning av granulater til vassdrag.

3. Kommunestyret ber Ordføreren ta initiativ overfor nasjonale helsemyndigheter for å få avklart om det foreligger økt helserisiko for barn og unge ved å spille på kunstgressbaner.